I et forrykkende vær tok Grande heder og ære mens Grande tok seieren med Juvet og Wendelboe

NSG Invitational er den innledende turneringen til NSG Landsfinale. Der møtes Klubbkontakter, leverandører og samarbeidspartnere til en uformell scramble turnering.

Begrepet «Telttur» fikk en ny dimensjon på Drøbak fredag. Foto: NSG

I tillegg er dette en utmerket anledning for admin og turneringsledelse for å informere om sesongen og åpne for deltakerene til å lufte tro og tvil.
(Skjønt det luftigste denne dagen med sterk storm i kastene var at teltet i hagen foran klubbhuset «tok av som et jagerfly» og havnet inne i hagen til naboen.) 
«Telt-turen» la dog ingen demper på stemningen innendørs etter hvert som deltakerne fikk tilbake varmen og ikke minst fikk mat i våte, slitne skrotter.

 

 

 

Prisvinner Edith Grade flankert av Grethe Kristensen Nysveen og Kåre A Wilhelmsen. Foto: NSG

Dermed var det klart for utdeling av årets KAW-pris, eller som Kåre A Wilhelmsen selv kaller det; «Kåres Minnefond».
Styreleder Grethe Kristensen Nysveen og Kåre A Wilhelmsen innledet med gode og velvalgte ord om prisvinnerens lange og imponerende innsats for NSG både på og utenfor banen.
Og Edith Grande, Kjekstad GK ga oss muntre innblikk i sin opplevelsesrik karriere.
Det ble både muntert og rørende.

 

 

Vinnerlaget anført av Harald Grande med Bjørn Juvet og Peter Wendelboe. Foto: NSG

Rørende og muntert var det også da Asle P innledet med å finne frem til verdig vinner av femteplassen i turneringen. Og vi er ganske sikre på at det ble riktig til slutt.
Men vinner av hele «smikket» og følgelig gavekort fra PremiumReiser på kr 2.500,- til hver av spillerne på vinnerlaget ble Harald Grande, Bjørn Juvet og Peter Wendelboe.

Vi gratulerer på det mest «Grandeiose» og takker alle for en heroisk innsats på banen.
Det er smått imponerende at samtlige spillere fullførte tross periodevis tungt regn og vindkast som fikk ellers solide paraplyer til å se ut som en vits.
Forbipasserende undret seg «Hva er vitsen» da de så oss kjempe oss frem, men de har kan hende ikke skjønt «visten» med å leve full og helt. I det grønne.