Lett å si, men vanskelig å gjøre

Hurra er lett å si, men betydelig vanskeligere å gjøre,
for ikke å si være.
Å være hurragutt eller hipp dame og la det går hurra meg rundt er enkelt, men hvorfor roper vi ikke hurra oftere ellers i året?

Før i tiden – før vi hadde mobiltelefoner, ja før vi visste hva telefon var, ja lenge før elektrisiteten var funnet opp, ropte folk i Sverige og Tyskland stadig vekk.
«Hurren» – som betyr å skynde oss framover

I England ropte de hooray, et mongolsk hilsningsord, spesielt om bord i seilskip, når mannskapet skulle heise seil.
Og for at alle skulle ta i samtidig ropte de «Hipp, hipp”
Så ble seil avløst av damp og diesel og hipp og hurra ble hilsningsord ved festlige anledning . Gjerne nå man skulle skåle..

Hurra for deg?
Opprinnelig var hurra et kamprop fra Persia. Et ønske om å vinne
Eller å heise seil og komme noen vei…
Svært få roper hurra for seg selv. Et rop for samhold, inkluderende.
Så kanskje vi burde rope det litt oftere?
For hverandre. I kampen mot likegyldighet og intoleranse
Som en hyldest til mangfold og fellesskap.
Alle mennesker uansett alder, nasjonalitet, etnisk opprinnelse eller religion har behov for å føle seg anerkjent og betydningsfull.
Om du ikke blir sett, hørt og bekreftet daglig visner du .
Den beste måten å unngå å visne er selv å se, høre og bekrefte andre.

Geir Lippestad fortalte en gang om en innsatt som sto og gråt på scenen etter at de innsatte hadde fremført en musikal på Ullersmo landsfengsel.
-Hvorfor står du her og gråter, dette var jo fremragende?
-Det er første gang noen klapper for meg, svarte den hardbarkede fengselstrekkfuglen.

Bli flinkere til å klappe og rope hurra for hverandre.
Vi må være mer opptatt i å gripe hverandre i å gjøre noe fint, fremfor alltid på ”ta hverandre” i å gjøre feil.
Vi må unne hverandre å lykkes, vise toleranse for andre synspunkter og handlinger enn vår egne og vise raushet.
Men det er ikke alltid like lett et land der det mest berømte maleriet er Skrik.
La oss heller gjøre den danske maleren PS Krøyers jublende bilde fra et hageselskap;
”Hip, Hip Hurra” til vårt.

La oss finne det vi kan tiljuble hos hverandre.
I stedet for å lete etter alt vi kan skrike til hverandre om.
Rundt oss samles verden i ”Knutepunkter”
Vår mulighet er å fremstå som noe annerledes, et sted der folk kan få løst opp i knutene sine…en oase.
Hvor hver og en av oss er en viktig dråpe i kilden.
Ja, som en dråpe i havet, tenker du.
men glem aldri at det er dråpene som er havet.

La oss gjøre hverandre  betydningsfulle gjennom å anerkjenne hverandres egenart.
La oss se, høre og bekrefte hverandre og uttrykke kjærlighet til hjemstedet vårt og alt det fine vi skaper sammen.
La oss bli flinkere til å rope hurra litt oftere.

De små hurraene for hverandre i hverdagen gjør at vi forsterker hverandre og skaper den kjærligheten et godt samfunn består av.

Hipp hipp…
…for deg.