17. mai på golfbanen en del av frihetsfølelsen?

Hipp_hipp_hurra!_Konstnärsfest_på_Skagen_-_Peder_Severin_Krøyer

Hurring og hipping er ikke det du hører oftest på golfbanen. Riktignok er det god kutyme å rose hverandre og komme med anerkjennende tilrop, men hurring er ikke akkurat hyppig forekommende.

Redaksjonen har sitt tilhold rett ved en golfbane som er flittig besøkt 17. Mai. Kafeen er riktignok ikke åpen, men det er likevel et yrende liv i hagen. For enkelte i lokalsamfunnet faller det tungt i deres stolte nasjonale bryst at stadig flere velger bort feiringen av Grunnloven, vår selvbestemmelse og frihet.

Edvard_Munch_-_The_Scream_-_Google_Art_Project

 

Kanskje ikke så underlig når vårt «nasjonalmaleri» er «Skrik» av Munch. Mens danskene hygger seg seg med «Hip, hip, hurra» av PS Krøyer.
Flere av de vi har snakket med, forklarer at golf på 17. mai så avgjort er en del av feiringen og en ”befrielse” på en kanskje tung dag, med mange gode minner som blir strevsomme etter at en eller flere har gått bort.
Golfbanen blir dermed litt som å fylle sitt hjerte med fred på et jorde, var det en som sa. Etter runden skulle han i en hyggelig vennemiddag og kose seg som seg hør og bør på 17. Mai.
Vi feirer dagen for et fritt land og derfor må det også være «fritt» opp til den enkelte å følge sitt hjerte. Skjønt flagg på baggen er obligatorisk.
Ellers rant det meg i hu en liten historie om gammelprosten her i bygda som lurte på hvor han Johan befant seg under gudstjenesten søndag.
– Han var vel ikke ute og fisket?
– Jo, sa han Johan, jeg synes det var bedre å sitta å fissje og tenke på´n Jessuss, enn å sitta i kjærka og tenke på å fissje.

Ha en jublende dag. Eller kanskje som fisken i vannet….