Klokt å rydde i baggen etter sesongen. I hodet også...

På samme måte som jeg rydder i baggen etter sesongen, tar jeg gjerne et rufs i bunken av gamle artikler fra aviser og magasiner.
Der kom jeg over en artikkel fra Aftenposten om en kvinne som beskrev sin ensomhet. En trist historie om hvordan hun opplevde sine utfordringer med å etablere varig kontakt med mennesker rundt seg.

Selvfølgelig skal jeg være ytterst forsiktig med å forsøke å fremstå som samlivsterapeut; det er tross alt et fagfelt som krever lang utdannelse og ikke minst erfaring.
Likevel våger jeg å påstå at golf innehar kvaliteter som kan motvirke opplevelsen av å føle seg ensom.
Tross spillets individuelle karakter – det er lite som kommer av seg selv i denne sammensatte syssel – så er kanskje nettopp golfens sosialiserende kvaliteter blant det som er blant golfens fremste fortrinn.
Det forutsetter imidlertid at du evner å være sammen med andre mennesker i en periode som følge av at du faktisk har lyst til å gjøre noe med å avhjelpe den ensomhet du opplever.

Grunnleggende for alle mennesker er behovet for å føle seg verdsatt og betydningsfull.
Den følelsen kommer når du blir sett, hørt og bekreftet.
Golf er gjennom sin mellommenneskelighet og etikette et inkluderende og anerkjennende spill. Det er ytterst få arenaer for mellommenneskelig samvær hvor det uttrykkes mer anerkjennelse overfor andre . Av og til blir det nesten litt for mye av det gode. Som når vi velmenende sier ”Bra slag” lenge før vi ser at ballen svinger mot skogen, spretter ut i vannet eller triller ned i en bunker. Hvorpå prøver vi å rette opp i vår litt premature gledesutbrudd ved å tillegge ”Uff da. Det var synd”.
Likevel er mitt generelle inntrykk er at golf er et spill for personer som vil hverandre godt.

De fleste kjenner godt opplevelsen av hvor krevende og vanskelig det kan være å overføre sin egen vilje til den lille gjenstridige ballen. Mitt inntrykk er også at langt de fleste unner sine med- og motspillere å lykkes. Ja, selv når motspiller senker en krevende putt midt i et dirrende matchspill klarer vi å presse frem ”Bra putt”.
Om ikke det er å gi sine medmennesker opplevelsen av å bli sett, hørt og bekreftet, så vet ikke jeg.
Men det viktigste er kanskje ikke at du opplever dette selv. Min ydmyke påstand er at det ”terapeutiske” ved golf i vel så stor grad ligger i det å se, høre og bekrefte andre.
Jeg tror at en av de viktigste kildene til opplevd ensomhet ikke nødvendigvis bare ligger i mangel på anerkjennelse fra omgivelsene.
En like stor og knugende opplevelse er å ikke ha noen rundt seg som du kan uttrykke din anerkjennelse overfor.

Vi nordmenn er ikke spesielt kjent for å uttrykke anerkjennelse, ønske hverandre å lykkes og glede oss over andres suksess. Vi har av en eller annen uforklarlig årsak utviklet misunnelsen til å bli en del av vår væremåte.
For enkelte sies det at den til og med er sterkere enn kjønnsdriften. Vi er mer opptatt av å påpeke hverandres feil enn å berømme hverandre når vi gjør noe godt.
Overordnet handler det om en innstilling til omstilling. Slikt kan være krevende og tidvis vanskelig på mange av hverdagens arenaer både hjemme og på jobben. Det unike med golf er at ute på banen er det en helt naturlig del av spillet.
Alt du gir, får du i tifold tilbake.Så det er bare å gå ut i det grønne og øve seg, og ta det med hjem.
Spesielt om det er en der hjemme som går mye alene.