Tiden er inne for å takke for nok et begivenhetsrikt år for «Golfgleden»

Takk for at du finner glede, adspredelse, utfordringer og mestringsfølelse i å benytte din dyrebare tid til å forfriske egen og andres tilværelse med golf.
Noen hevder at golf tar tid, men det er vel heller slik at golf gir deg tiden din tilbake.
Ikke at golf stopper tiden, men golf kan få den til å stå stille en stund.

Til tross for at golf er en individuell idrett er det kvalitetene i samspillet som gjør golf verdifullt. Golf  inneholder noe av det vårt stadig mer teknologistyrte samfunn trenger mest av: Å se hverandre.

Takk til engasjerte medlemmer, samarbeidende klubbers ledelse, turneringsadministrasjon og klubbkontakter samt NSG styre, administrasjon og turneringskoordinatorer for å skape gode møteplasser der våre medlemmer ser hverandre.

Her kunne redaksjonen spart tid ved å runde av med en vennlig hilsen, «godt nyttår» og «Sees i 2020», men bær over med en velment refleksjon på hullkanten av 2019.

Etter endt runde gjør golfspillere som utøvere i de fleste andre idretter; takker for kampen.
Høflig letter vi på capsen (i alle fall gutta) rekker frem hånden og sier et eller annet, som i påfallende grad er preget av egen tilfredsstillelse (eller mangel på sådan).
Redaksjonen sprudler heller ikke som en nyåpnet nyttårschampagne etter et tapt spill der ingenting stemte, men når vi etter beste evne presser ut et «overraskende hyggelig» mellom sammenbitte tenner, tilligger det alminnelig høflighet å se på den man takker.

Påfallende mange blir flakkende i blikket, som om de har «skrudd av» golfbryteren etter runden og leter etter neste «på-knapp». (Øynene er tross alt sjelens speil.)
Ser du det ikke umiddelbart oppdager du «sjelevandringen» når de plutselig står med mobiltelefonen i hånden.
Men før vi lar hele verden ramle ned i hodet på oss igjen er det klokt å holde seg i golfspillets «magiske tidsboble» litt til.
Unn deg friheten til å sjekke hva som skjedde med deg og spillet ditt under runden før du sjekker alt rundt deg. Sette deg og ta en befriende «debrief» med de du spilte med eller oppsøk nærmeste speil, se deg selv i øynene (enkel øvelse i selvinnsikt) og spør:
Hva gikk bra? Hva gjorde du – hvorfor?
Hva gikk dårlig? Hva gjorde du – hvorfor?

Hva vil du?
Selv om du bare spiller for «moro skyld» er det klokt å ha et bevisst forhold til hva du bruker tiden din til. Hvorfor spiller du golf? Hva er målene med ditt spill; slag for slag, hull for hull. Hva vi du oppnå?
Om færrest mulig slag og lavere handikap ikke lenger er viktigst, så er kanskje mestringsfølelse, et greit resultat og en god opplevelse i gode venners lag motiverende målsettinger.
Tenker du at det er hyggelig å ha noe å gjøre for å få tiden til å gå, er også det en helt akseptabel målsetting.

Hvordan vil du få det til?
Skal du øve mer på teknikk, fysikk, nærspill, putting eller utslag? Eller er målet å legge en spilleplan som står i forhold til ditt hcp og ikke etter banens par?
Skal du være mindre grådig, forvente mindre og bli fornøyd med mer? Eller skal du glede deg mer over det du får til enn å irritere deg over alt du ikke klarer?
Eller er alt greit som det er og hver runde blir til mens du slår, så er det også helt i orden.

Når du finner ut av dette vet du også hvor verdifullt det er å bruke tid på å få tiden til å stå stille litt oftere.
Da vil også ønsket om «Godt nytt år» fra oss i NSG oppleves som meningsfylt.

Sees