Etter 10 år som daglig leder i Norges største golfklubb -er det på tide å overlate styringa til yngre krefter og nye tanker og ideer.
Noen kaller det å gi seg på topp.
Da er det topp å gi seg.

Folk sier:

–Hører du skal gi deg. Hva skal du gjøre nå?

Det har jeg egentlig ikke tenkt å grundig gjennom. Har tenkt mest på å fullføre  et prosjekt.

Gi meg mens leken er god. Er det ikke det folk sier da?
Sannheten er at der er ikke lenger en lek å drifte Norsk Senior Golf.

3.500 medlemmer i alderen 50 – 90, som alle hovedsakelig er opptatt av seg og sitt eget spill, – naturlig nok; det er en individuell idrett – krever en kombinasjon av kunnskap, kjennskap, hjelpsomhet, omtanke og faste former.
NSGs kjerneprodukt er å arrangere turneringer for våre medlemmer.
Det gjør vi bra. Meget bra.

Teamwork
NSGs turneringskoordinatorer – Asle P, Erik Ø, Gunnar E, Torry K, Olav N og Mads F – og i region Geir Dalen, Bjørn Karlsen og Lasse Eidskrem, står i front og leverer «Golfglede» i praksis, hverdag som helg, uke etter uke, fra midten av april til slutten av september.

De fleste av NSG sine medlemmer spiller turneringer for å bekrefte seg selv og egen mestring, noen spiller fordi partneren gjør det, noen spiller for å møte andre, mens en ganske stor gruppe  liker å måle mestring med andre, vinne og samle tourpoeng for å bli tatt ut på et av våre mange representasjonslag..

Det er ganske rørende å oppleve hvor mye det betyr for så mange å «endelig» komme på et «Landslag» i godt voksen alder. Unikt.

Aldri hadde jeg trodd at NSGs turneringsbestemmelser skulle ta så mye tid å revidere hvert eneste år.
Det er et paradoksalt verktøy, som noen studerer i minste detalj, mens andre bruker den som bruksanvisning og de aller fleste gjør med dem som de flest andre brukanvisninger.
De leser ikke i det hele tatt.

Synd.

Det er heller ikke mulig for meg å levere en bruksanvisning til  daglig leder PG Gulliksen. Han har riktignok fått et Årshjul, oversikt over alt vi driver med – som de aller fleste aldri ser – og en haug med filer, som er katalogisert fra A – avtaler til Å – årsmøte.
Ellers har han hatt en så bratt læringskurve, med meg som sherpa, at Frank Løkes bestigning av Mount Everest blekner.
PG har klart det uten surstoff.

In the beginning
Da jeg begynte i NSG satt Sissel Johansen, Bjørn Juvet og Jan Henning Skaar på det lille kontoret i Asker.
Det var på en måte en smule underlig å bli «presset» inn i så mye erfaring på så få kvadratmeter.
Det var egentlig ikke plass til meg.

Bjørn, som «7. far i huset», hang ikke i et horn på veggen; men hadde størst pult og plass, selv 5 år etter at han hadde sluttet.
Etter hvert fikk vi ommøblert en smule og det ble også plass til et møtebord.
At Jan fulgte meg som «Wingman» i et års tid var av grunnleggende betydning, når man kaster seg inn i en jobb, som verken er beskrevet i noe utdanningsløp eller befengt med noen form for lærebøker.
Med variert bakgrunn fra salg, markedsføring og reklame og folkeakademiet «livets skole», var det godt å gå den første delen av den nye veien med noen som hadde gått den før.

Alltid på vei
På mange måter er jobben i NSG litt som å gå den samme veien – år etter år. Det er mye som gjentar seg, men likevel ingenting som er helt likt.
For eksempel er kontoret halvert. (smiler)

Med DL og adm sek Anne-Live Bjørnstad, er NSG en kompakt organisasjon, som verken tar mye plass eller er spesielt synlig.
Men den vesentligste aktiviteten for våre medlemmer foregår ute i det grønne. Uansett vær.
Kontorets oppgave er å tilrettelegge, kontrollere og følge opp, samt utvise medlemsservice; fysisk, verbalt, visuelt og viralt.
Tidvis er jobben «i midten» både krevende og utfordrende, men overordnet er det klokt å minne seg om at man jobber for og med mennesker. Det er som kjent en sammensatt materie.
Enhver person er unik.
Når de i tillegg er golfspillere blir det enda mer moro.
Både for humøret og helsa.
Golfgleden vi får bidra til å skape er både motivasjon og belønning.

–Hører du skal gi deg. Hva skal du gjøre nå?

Det kunne være fristende å skrive en masteroppgave, eller en doktoravhandling om emnet Daglig ledelse av tilretteleggelse av golfaktivitet for seniorer.

Da ville jeg i det minst aldri komme i en pinibel situasjon der jeg kunne bli anklaget for sitatfusk, uten kildehenvisning.

Det sies  at alt har sin tid.
Kilden til uttrykket kjenner alle som går oftere i begravelser enn på kino; Forkynneren 3; 1 – 8 i det gamle testamentet.
Men heller enn å dvele over tiden som har gått, er det betydelig mer inspirerende å glede seg over tiden som kommer.
For jo mindre tid man har igjen, desto viktigere er det å glede seg hvert eneste øyeblikk.

Hvert øyeblikk, er det et nytt øyeblikk.